En rekke verktøy er en del av å gå fra idé til ferdig «dings». Her er en kort oversikt over alle komponentene som henger sammen for å få dette til å skje.

1. Ekstruderen, eller varmespiss («Hot end»)
2. 3-aksesystem med motorer
3. Styringselektronikk
4. Fastvare til styringselektronikk
5. Styringsprogram på PC
6. «Slicer» - oppskivingsprogram som oversetter 3D-modell til G-kode
7. 3D-modelleringsprogram

Ekstruderen er hjertet i en RepRap. Vanligvis er dette en varmespiss, eller «Hot end» på engelsk. Det består av en drivmotor som kan presse plastikk inn i et kammer, en varmekilde som varmer opp dette kammeret slik at plasten smelter, og et lite hull som den flytende plasten kommer ut av. Denne stivner soms en tynn plasttråd, som legges stripe for stripe, lag for lag, som bygger opp delene som printes.

I prinsipp kan man bygge en ekstruder som gjør noe annet enn å smelte plast. Noen tenker på å smelte metall, deponere biologisk materiale, sprøyte ut sjokolade eller betong, og mye annet. Det er bare fantasien som setter grenser.

Selve RepRap-en består av et 3-aksesystem som kan forflytte seg langs X-, Y- og Z-aksen. I prinsippet flyttes gjerne varmespissen frem og tilbake i X- og Y-retningene for å skrive et lag, så flyttes den opp et hakk langs Z-aksen, og så skrives neste lag. I praksis kan byggeplatformen flyttes i stedet for varmespissen, men dette er designdetaljer.

Styringselektronikken er hjernen i en RepRap. Denne elektronikken styrer motorene som driver X-, Y- og Z-aksene, den styrer motoren som driver plasten inn i varmespissen, den styrer varmekilden på varmespissen, og annet utstyr som sitter på RepRap-en. Slik styres hele maskinen i detalj til å bygge opp deler i plast.

Fastvaren sørger for kommunikasjon med PC-en (eller lesing fra minnekort), og tolking og utføring av instruksjonene. Sånn sett er dette også en del av hjernen i RepRap-en. Det vanlige er at PC-en sender G-kode-instruksjoner, og disse tolkes så av fastvaren og oversettes til rå instruksjoner til motorene.

Styringsprogrammet på PC-en kommuniserer med fastvaren på elektronikken, og sender instruksjonene til denne.

En «slicer» er et program som tar et 3D-objekt (fra et egnet filformat) og deler dette opp i mange tynne lag som igjen deles opp i mange tynne striper. Dette blir instruksjoner som kan sendes direkte til RepRap-en for å bygge 3D-objektet, stripe for stripe, lag for lag.

Et 3D-modelleringsprogram er et CAD-program (Computer-Aided Design) som gjør at man kan lage en 3-dimensjonell tegning ut fra en idé eller et behov. Det er her brukeren gjør sitt arbeid, og resten skal i prinsippet løses av verktøykjeden og RepRap-en.